40 År!

40 År på Briskeby

5 september er en milepæl for Albin Upp Galleri og Kunstkafe.

I 40 år har vi eksistert her oppe på hjørnet av Briskebyveien og Holtegata.

I lyse og mørke dager har vi kloret oss fast, og prøvd å oppfylle de forpliktelser som ble oss pålagt da vi fikk innvilget bruksendring fra bolig til bedrift tidlig på 1980-tallet.
Betingelsen var at vi skulle skape et miljø der i nummer 42, den lille vernede husmannsplassen fra tidlig 1800.
En samlingsplass skulle det bli for strøkets beboere og tilfeldig forbipasserende.

Jeg tror vi har lykkes med det.
Dette skal vi feire.
Albin Upp ønsker 30 fantastiske utstillere velkommen til feiringen!

Tusen Takk til Alle Kunstnerne!

26.Mars - 7.April 2022

AKVARELL

Blomsterstier
Vandring langs blomsterstier i Emil Noldes fotspor.
En hyllest til blomstene og alle blomsterelskere.

Jeg vokste opp i et hus med en stor gammeldags hage. Et av mine tidligste barndomsminner er at jeg sitter på huk og ser inn i en rød
tulipan, og kan ikke begripe hvordan noe så annerledes plutselig kan komme opp av
jorda.
Jeg husker også at min far leste høyt for oss fra boken «Den hemmelighetsfulle hage»
Jeg er en av dem som aldri sluttet å plukke blomster. Kanskje fordi mine foreldre alltid tok i mot mine buketter med glede. På min vei
gjennom livet har undringen over blomstenes skjønnhet aldri blitt borte. Jeg siterer Karen
Blixen; «Jeg syntes blomstene er et av tilværelsens største mirakler».
Jeg går en tur og plukker en blomst her og en blomst der, og før jeg vet ordet av det, har jeg favnen full. Jeg kommer hjem og
arrangerer dem til en bukett. Det er som en dans eller å male et bilde. Jeg føler lettheten og tyngden i hver blomst. Ja, så står den der
da, denne vakre buketten, og da kommer lysten. Lysten til å forevige dette vakre uttrykk for liv. Ikke på en naturalistisk måte, men ved
å forsøke og fange blomstenes sjel og energi. Jeg ønsker å dele den intense følelsen av glede og forundring over deres farger og
former, i håp om at den som ser på bildet, kan få den samme opplevelsen av skjønnhet som meg.
Min far var en dyktig akvarellmaler og det var han som introduserte meg til akvarellens mange triks og hemmligheter. Vi hadde mange
kunstbøker, og der fant jeg Emil Nolde. Han viste for meg at blomsterakvareller kan være stor kunst.
Jeg har prøvet mange teknikker og uttrykk i min billedkunstkarriere; etsninger, lito, olje, akryl, tredimensjonale collager, scenografi til
balletter, utsmykninger av cruisebåter, fjernsynsmalerier basert på flytende væsker; men jeg vender alltid tilbake til akvarellen.
Kanskje fordi det er en kombinasjon av morsomt og vanskelig å male en akvarell.
I de senere år har jeg fordypet meg i akvarellens mysterier og deltatt på mange kurs hos noen av verdens beste akvarellmalere; John
Yardley, Simon Fletcher, Paul Riley m.fl. Men ingen av dem brakte meg nærmere Emil Noldes teknikk. Jeg hadde lenge fundert på
hvordan han fikk til sine tilsynelatende spontane, lag på lag flytende virkninger. Jeg leste grundig gjennom mine Noldebøker, selv om
de var på tysk. Da fant jeg svaret; Han malte sine akvareller på Japanpapir! Jeg har derfor en periode utforsket forskjellige typer
japanpapir, og kommet frem til et resultat som jeg viser på utstillingen «Blomsterstier».
Dette papiret medførte at jeg også har satt meg inn i kinesisk og japansk penselteknikk. Denne utstillingen er bare begynnelsen på et
felt jeg kommer til å utforske mer, og i større formater.

Så hvorfor maler jeg disse blomstene egentlig. Hvorfor bruker jeg med lang erfaring i billedkunst, nå all min tid og overskudd på å
male blomsterakvareller? Jeg maler blomster i en tid hvor det å male blomster er det mest umoderne man kan foreta seg. Det er
faktisk sånne som meg, som nå har rollen av å være i opposisjon til det bestående, til den kunsten som er den toneangivende i dag.
«Kunst skal da ikke være vakkert», var det en kunsthistoriker som nylig sa. Men jeg må være tro mot meg selv. Jeg elsker blomster, og
det er meningsfullt for meg å prøve og forevige og formidle deres skjønnhetsbudskap. Jeg er ikke villig til å ofre det vakre på det
trendige sitt alter.

Jeg håper at tiden i billedkunsten er over, hvor man tror at det er bare ved å vise all slags grusomheter og perversiteter, det «shocking
of the new», at verden skal bli bedre. Jeg håper at tiden hvor det toneangivende i kunstverdenen også rommer det vakre, og gir rom til
å vise den skjønnheten vi til enhver tid faktisk er omgitt av.

 

Historien Om Albin Upp På Briskeby

En Kultur Institusjon
En Kultur Institusjon

Det Gule Huset

Det gule huset på hjørnet av Briskebyveien og Holtegaten i Oslo har en historie som går tilbake til tidlig 1800-tall. Den gangen var stedet et småbruk under Lille Frogner Gård. I 1824 ble eiendommen løsrevet fra hovedbølet og fikk eget gårds- og bruksnummer, og opp gjennom årene har huset med sin lille hage, vært bolig for håndverkere og arbeidsfolk. Boligflaten var liten, men i perioder rommet den faktisk to familier. Kvartalet med sine trehus ble revet på 1970-tallet, men Briskebyveien 42 ble liggende da det på den tid var mulig å takke nei til ekspropriering. Myndighetene ble etter hvert oppmerksomme på verdien av å beholde en del gammel bebyggelse, og huset kom på byantikvarens ”gule liste” som verneverdig. En reminisens av det gamle arbeidermiljø på Briskeby.
Albin Upp
Albin Upp

Gamle Dager på Briskeby

Galleriets navn ”Albin Upp” stammer fra en person som lød samme navn. Han kom fra Sverige rundt forrige århundreskifte og drev sin kull- og vedhandel i huset ved siden av nummer 42. Albin Upp var en kjent personlighet i strøket, og leverte sine varer med hest og vogn til folk langt utover nabolaget. Strøkets barn syntes nok han var litt skummel, mørk og sterk i blikket, med en krok til hånd. Den hadde han kappet av som ung mann. Under arbeid fortelles det.
Dagens Albin Upp
Dagens Albin Upp

Galleri og Kunstkafe

Huset fikk ny eier i 1980. Og etter mye om og men ble det innvilget bruksendring fra bolighus til næringsvirksomhet. Betingelsen var at huset skulle brukes til noe miljøskapende og inkluderende. I september 1982 så «Albin Upp Galleri og Kunstkafe» dagens lys i Briskebyveien 42. Huset i sin karakteristiske stil har etterhvert blitt et landemerke i bydelen. Til glede og lyst for folk langt utover Briskebys grenser.