Om Utstillingene og Kunstnerne

Albin Art

Nina Pavel Aabel

26.Mars - 7.April 2022

AKVARELL

Blomsterstier
Vandring langs blomsterstier i Emil Noldes fotspor.
En hyllest til blomstene og alle blomsterelskere.

Jeg vokste opp i et hus med en stor gammeldags hage. Et av mine tidligste barndomsminner er at jeg sitter på huk og ser inn i en rød
tulipan, og kan ikke begripe hvordan noe så annerledes plutselig kan komme opp av
jorda.
Jeg husker også at min far leste høyt for oss fra boken «Den hemmelighetsfulle hage»
Jeg er en av dem som aldri sluttet å plukke blomster. Kanskje fordi mine foreldre alltid tok i mot mine buketter med glede. På min vei
gjennom livet har undringen over blomstenes skjønnhet aldri blitt borte. Jeg siterer Karen
Blixen; «Jeg syntes blomstene er et av tilværelsens største mirakler».
Jeg går en tur og plukker en blomst her og en blomst der, og før jeg vet ordet av det, har jeg favnen full. Jeg kommer hjem og
arrangerer dem til en bukett. Det er som en dans eller å male et bilde. Jeg føler lettheten og tyngden i hver blomst. Ja, så står den der
da, denne vakre buketten, og da kommer lysten. Lysten til å forevige dette vakre uttrykk for liv. Ikke på en naturalistisk måte, men ved
å forsøke og fange blomstenes sjel og energi. Jeg ønsker å dele den intense følelsen av glede og forundring over deres farger og
former, i håp om at den som ser på bildet, kan få den samme opplevelsen av skjønnhet som meg.
Min far var en dyktig akvarellmaler og det var han som introduserte meg til akvarellens mange triks og hemmligheter. Vi hadde mange
kunstbøker, og der fant jeg Emil Nolde. Han viste for meg at blomsterakvareller kan være stor kunst.
Jeg har prøvet mange teknikker og uttrykk i min billedkunstkarriere; etsninger, lito, olje, akryl, tredimensjonale collager, scenografi til
balletter, utsmykninger av cruisebåter, fjernsynsmalerier basert på flytende væsker; men jeg vender alltid tilbake til akvarellen.
Kanskje fordi det er en kombinasjon av morsomt og vanskelig å male en akvarell.
I de senere år har jeg fordypet meg i akvarellens mysterier og deltatt på mange kurs hos noen av verdens beste akvarellmalere; John
Yardley, Simon Fletcher, Paul Riley m.fl. Men ingen av dem brakte meg nærmere Emil Noldes teknikk. Jeg hadde lenge fundert på
hvordan han fikk til sine tilsynelatende spontane, lag på lag flytende virkninger. Jeg leste grundig gjennom mine Noldebøker, selv om
de var på tysk. Da fant jeg svaret; Han malte sine akvareller på Japanpapir! Jeg har derfor en periode utforsket forskjellige typer
japanpapir, og kommet frem til et resultat som jeg viser på utstillingen «Blomsterstier».
Dette papiret medførte at jeg også har satt meg inn i kinesisk og japansk penselteknikk. Denne utstillingen er bare begynnelsen på et
felt jeg kommer til å utforske mer, og i større formater.
Så hvorfor maler jeg disse blomstene egentlig. Hvorfor bruker jeg med lang erfaring i billedkunst, nå all min tid og overskudd på å
male blomsterakvareller? Jeg maler blomster i en tid hvor det å male blomster er det mest umoderne man kan foreta seg. Det er
faktisk sånne som meg, som nå har rollen av å være i opposisjon til det bestående, til den kunsten som er den toneangivende i dag.
«Kunst skal da ikke være vakkert», var det en kunsthistoriker som nylig sa. Men jeg må være tro mot meg selv. Jeg elsker blomster, og
det er meningsfullt for meg å prøve og forevige og formidle deres skjønnhetsbudskap. Jeg er ikke villig til å ofre det vakre på det
trendige sitt alter.
Jeg håper at tiden i billedkunsten er over, hvor man tror at det er bare ved å vise all slags grusomheter og perversiteter, det «shocking
of the new», at verden skal bli bedre. Jeg håper at tiden hvor det toneangivende i kunstverdenen også rommer det vakre, og gir rom til
å vise den skjønnheten vi til enhver tid faktisk er omgitt av.

Tagged under: Maleri